I 1932 kom den første voksbelagte todelte papirkoppen ut. Den glatte overflaten kan skrives ut med forskjellige utsøkte mønstre for å forbedre salgsfremmende effekten. Voksende papirkopper, på den ene siden, kan unngå direkte kontakt mellom drikken og papiret, og kan beskytte limets lim og forbedre papirkoppens holdbarhet; på den annen side øker det også tykkelsen på sideveggen, noe som forbedrer styrken til papirkoppen kraftig, og reduserer dermed mengden papir som er nødvendig for å lage sterkere papirkopper, reduserer produksjonskostnadene.
Ettersom vokspapirkopper blir beholdere for kalde drikker, håper folk også å bruke en praktisk beholder for å holde varme drikker. Varme drikker vil imidlertid smelte vokslaget på den indre overflaten av papirkoppene, og limskjøtene skilles. Derfor er de generelle vokspapirkoppene ikke egnet for oppbevaring av varme drikker.
Rett vegg kopp
For å utvide bruksområdet for papirkopper, ble det i 1940 introdusert rettveggede dobbeltlags papirkopper på markedet. Denne papirkoppen er ikke bare lett å bære, men kan også brukes til å holde varme drikker. Senere påførte produsenten latex på disse koppene for å dekke" pappsmak" av papiret og for å styrke lekkasjefastheten til papirkoppene. Enkeltlags voksbelagte kopper behandlet med latexbelegg er mye brukt i selvbetjente salgsautomater for å holde varm kaffe.
Noen næringsmiddelfirmaer begynte å belegge polyetylen på papp for å øke barrieren og tettheten i papiremballasje. Siden smeltepunktet for polyetylen er mye høyere enn voks, kan den nye drikkepappekoppen belagt med dette materialet ideelt brukes til å holde varme drikker og løse problemet med produktkvalitet som påvirkes av smeltingen av belegningsmaterialet. Samtidig er polyetylenmaling mykere enn den originale voksmalingen, noe som forbedrer utseendet på papirkoppen. I tillegg er behandlingsteknologien billigere og raskere enn latexbeleggingsmetoden.
